Bøker, skriving, alt og ingengting
Jeg ønsket meg en bok til jul – i 2017. To år senere har julegaven ført meg på innsiden av en av de verste kriminalsakene i Norge. All fritid går med til å grave i en sak jeg aldri i livet ville tenkt at jeg skulle ta i med ildtang. Jeg jobber nå gratis for at en mann jeg i sin tid foraktet skal få en ny sjanse til å bevise at han er uskyldig. Denne blogposten kommer med en advarsel til alle bokelskere: Vær forsiktig med hva du leser. Livet blir kanskje ikke det samme etterpå.
Tittel:Zweet
Forfatter: Marit Kaldhol
Forlag: Samlaget
Det er fristende å spille på navnet og kalle den en søt liten sak. Til roman å være, er boka kortfattet, relativt lettlest og forbilledlig enkel i språk og oppbygning. På mange måter vil jeg også kalle den hjertevarm. Samtidig er det en ganske brutal historie.
Tittel: Northug en familiehistorie
Forfatter: Sverre M. Nyrønning
Forlag: Aschehoug
Hittil har jeg først og fremst skrevet omtaler av skjønnlitterære bøker. Denne sommeren ble imidlertid to dokumentarer puttet i feriekofferten. Begge ble plukket opp fra «gi-bort-bordet» på jobben. Den ene boka er langt på vei en ren underholdningsdokumentar med et aldri så lite innslag av kikker-faktor. En slags familiebiografi som i det alt overskyggende kretser rundt en av Norges mest medieomtalte personer de siste ni årene, Petter Northug jr.
Tittel: Alt min sønn bør vite om verden.
Forfatter: Fredrik Backman
Forlag: Cappelen Damm (Norge)
Oversetter: Einar Blomgren
Det begynner å bli sånn passe offisielt nå. Svenske Fredrik Backman er for tiden min favorittforfatter. Mandag før påskeuka plukket jeg med meg Alt min sønn bør vite om verden, en bok som ble gitt ut i Sverige omtrent samtidig med suksessen En mann ved navn Ove, men som ikke har kommet til Norge før nå nylig.
Tittel: Britt-Marie var her.
Forfatter: Fredrik Backman
Forlag: Cappelen Damm (Norge)
Oversetter: Einar Blomgren
Han har gjort det igjen. I Britt-Marie var her har Fredrik Backman skrevet en sår, varm, underholdende og god fortelling om et menneske som står litt på siden av det vanlige.
Forfatteren fikk enormt mye skryt for sin debutroman, En mann ved navn Ove, og det føles som om jeg gjentar det som er sagt før når jeg skal forsøke å beskrive forfatterens siste roman. Allikevel, det må sies. Fredrik Backman skriver svært engasjerende når han er på sitt beste. Og det er han i store deler av Britt-Marie var her.
Les mer «Bokomtale: Britt-Marie var her»
Tittel: Dark Places.
Forfatter: Gillian Flynn
Forlag: Shaye-areheart-books
Mitt første møte med den amerikanske forfatteren Gillian Flynn, var bestselgeren Flink Pike eller Gone Girl, som den heter på engelsk. Boka ble gitt ut i 2012, fikk strålende kritikker og nådde kinopublikum i 2014. Før dette hadde Flynn skrevet to andre bøker, Sharp Objects (2006) og Dark Places (2009). Jeg likte Gone Girl såvidt mye at jeg bestemte meg for å prøve Dark Places da jeg skulle ha sommerlektyre til fjorårets ferietur. Det angret jeg ikke på. Det tok riktig nok litt tid å skrive bokomtalen, men det skyldtes på ingen måte boka. Det var rett og slett nok en spennende krimopplevelse fra Flynn.
Tittel: Kaoshjerte.
Forfatter: Lise Grimnes
Forlag: Aschehoug
En av høstens bøker, som nærmest per definisjon risikerer å drukne i mer profilerte utgivelser, er Kaoshjerte; Debutromanen til tenåringsmamma, kulturformidler og bokbloggerkollega Lise Forfang Grimnes. Jeg håper imidlertid at boka hennes blir godt synlig i bokhandlene, for hun har skrevet en sjarmerende og spennende ungdomsroman med sterke røtter i norsk fortellertradisjon.
Les mer «Bokomtale: Kaoshjerte»
