Skip to content

En mann ved navn Ove – og en bokomtale

oktober 6, 2013

Tittel: En mann ved navn Ove

Forfatter: Fredrik Backman

Oversetter: Nina M. Due

Forlag: Cappelen Damm

Om din mann bare skal lese én bok i år, så gi ham En mann ved navn Ove. Nei, la meg ta det en gang til. Hvis han bare skal lese én bok – punktum – så gi ham En mann ved navn Ove. Pass endelig på å lese den selv også. Dette er ikke bare en underholdende bok om en rigid, sosialt inkompetent og irritabel eks-styreleder i boligsameiet. Den er rett og slett en svært god bok om oss mennesker og samfunnet vi lever i. Fortalt enkelt og slagferdig fra et ståsted et lite stykke ut på siden av det “vanlige”.

En mann ved navn Ove

Egentlig skulle jeg gjort noe helt annet. Jeg hadde planlagt å skrive en omtale av en krimbok jeg leste i sommer og jeg skulle lest ferdig Frankenstein, som jeg er omtrent halvveis i. Og så hadde jeg tenkt å etter hvert begynne på et par andre bøker som har ligget en god stund i bokhylla.

Så oppdaget jeg at den svenske skribenten og forfatteren Fredrik Backman skulle snakke på Oslo bokfestival. Og så hadde det seg slik at nettopp Fredrik Backman hadde gitt ut en bok som jeg for en tid tilbake bestemte meg for å lese, bare jeg fikk tid. Og når Fredrik Backman holdt sitt innlegg rett utenfor bokhandelen til Cappelen Damm, hvor jeg tilfeldigvis får bøker til halv pris, så bestemte jeg meg for at jeg for så vidt kunne kjøpe boka, selv om jeg ikke hadde tenkt å lese den med det samme. Og slik gikk det at jeg dagen etter satt på toget hjem med boka til Fredrik Backman i hendene (måtte bare hjem og hente rabattkortet på Cappelen Damm først). Og da jeg allikevel satt der med boka i hendene, kunne jeg jo like godt åpne den. Og så kunne jeg jo like gjerne lese litt, når jeg allikevel satt på toget med en åpen bok. Og alt dette hadde vært helt fint og ikke noe å nevne, om det ikke tilfeldigvis var sånn at Fredrik Backman har skrevet en bok som er så bra at da den korte togturen var ferdig, var jeg godt i gang og kunne ikke la boka ligge i fred.

Jeg har sans for slike folk som en mann ved navn Ove. Så lenge de ikke kommer meg for nær. Ove er nemlig en sånn som man snakker om, ikke med. En man ler av, ikke med. Dyktig? For all del. Enkel å forholde seg til? Ja, greiere enn de fleste av oss. Men han kan være en pest og en plage med alle sine regler og firkantede meninger om dette og hint. Dessuten er han litt skummel. Han har nemlig viet hele livet sitt til manuelt kroppsarbeid og han har lett for å bli sint. En ugrei kombinasjon om man skulle komme på kant med ham.

Ikke at Ove er voldelig. Nei, ikke egentlig. Ove forsøker å være ulik sin far på færrest mulige måter og faren hans fortalte Ove at de ikke var slike som slo andre. Så da gjør han ikke det. Ikke vanligvis. Men Ove kan bli fysisk når det til slutt sprekker for ham. Men det skal en del til før han tyr til nevene. Som for eksempel når en kollega trakasserer ham over flere år og til slutt stjeler det skjeve armbåndsuret som Ove arvet av sin far. Eller når naboen nok en gang banker kona og ungene. Eller når en tatovert muskelbunt i en diger SUV kjører helt opp i rompa på den øvelseskjørende gravide nabokona og gjentatte ganger står på hornet når hun ikke får i gang bilen fort nok, eller når sykehusklovnen gir tilbake feil femkroning etter å ha presset trylletriksene sine på Ove og nabobarna og mast seg til å låne en femmer. Sånne ting gjør Ove sint.  – Ja, det med sykehusklovnen er kanskje litt overdrevet. Ove mener i hvert fall at han bare dyttet ham litt.

Ove står opp tidlig hver morgen. Han sover slik man skal, men ikke mer enn nødvendig. Han lager kaffe til seg selv og kona, selv om hun ikke lenger drikker kaffen hans. Han måker snøen foran huset sitt. Ikke med en snøfreser som slenger snøen i hytt og vær, men ordentlig og ryddig med snømåke, slik man skal gjøre. Og klokken 06.15 går han sin daglige inspeksjonsrunde i boligsameiet. Han kontrollsparker i “Bilkjøring forbudt”-skiltet, for å sjekke at det står stødig, han sjekker at garasjeporten er skikkelig lukket og han låser inn feilparkerte sykler i sykkelboden. Ove synes at rett skal være ret og at folk som ikke kan lese skilt er idioter.

Ove kan ikke fordra at folk ikke kan noen ting lenger. Hvordan skal det gå med et samfunn hvor folk ikke kan reparere sine egne sykler, kjøre bil uten automatgir og sensorer, rygge med tilhenger eller koke en helt alminnelig kopp kaffe på en helt alminnelig trakter, ikke sånn kaffe som kommer fra en fjollete maskin? Og hvordan skal man kunne forholde seg til en nabo som etter et langt liv med Volvo helt plutselig går hen og bytter til BMW? Hvordan skal man kunne snakke fornuftig med et slikt menneske? Og det er da ikke Oves skyld at den nyinnflyttede it-konsulenten i nabohuset ikke en gang kan åpne et vindu uten å ramle ned fra en stige. Det vil han bare ha sagt.

Og hvordan skal det gå med et samfunn der en mann ved navn Ove, som har arbeidet hele livet og aldri vært syk, helt plutselig får beskjed om at han ikke behøves mere?

På overflaten fremstår Ove omtrent like sosialt kompetent som Marve Fleksnes og Roy Narvestad. Det er ikke det at han er slem, men der andre tier, taler Ove. Rett frem og høyt. For eksempel når han skal kjøpe en sånn Aipædd-data. Ove synes det er regelrett svindel å kreve over syv tusen kroner for en data som ikke er en skikkelig data, og som ikke en gang har et tastatur. Det lar han betjeningen få vite. Og hvis naboen rygger det ene hjulet på tilhengeren opp i Oves blomsterbed, så skal naboen bare drite i at Ove ikke har plantet noe i bedet! Men etter hvert som vi blir kjent med Ove er han langt mer enn en uspiselig kranglefant. For deg som ikke liker verken Fleksnes eller Narvestad, så fortvil ikke. Det kommer mer. Mye mer.

Fredrik Backman

Fredrik Backmans debutroman er imponerende. Sånt er litt irriterende noen ganger. Jeg innrømmer det gjerne. Av og til kjenner jeg at jeg er ørlite grann misunnelig på folk som debuterer til laurbær og champagne. Ikke at jeg ikke unner folk suksess. Og ikke at jeg har veldig lyst på offentlig suksess selv heller. Jeg liker egentlig best å drive med mitt uten at for mange skal mene så mye fra eller til. Jeg viste ikke en gang frem bloggen til min egen samboer – før hun ved en tilfeldighet oppdaget den på nettet nå i helga. Men jeg liker å skrive og jeg tenker av og til at jeg gjerne skulle skrevet like bra selv. At det var jeg som, i hvert fall én gang, fikk til å lage noe fint mellom to permer. Sånn hender det jeg tenker en fem minutters tid når det dukker opp et nytt bejublet stjerneskudd som ser ut til å være i en litt annen liga enn alle andre. Når jeg leste boka til Fredrik Backman ble jeg imidlertid ikke misunnelig. Jeg ble bare glad.

Språket i En mann ved navn Ove er morsomt, enkelt og lettlest. Og det er utrolig avansert. Fredrik Backman forteller mer med to setninger enn mange etablerte forfattere klarer over to sider. Fortellingen er fortalt i tredjeperson, men språket er så «Ove» at man får en klar følelse av førstepersonsfortelling. Det er ikke noe tull. Ingen utbroderinger eller krusseduller. Bare rett frem og rett på sak. Praktisk. Allikevel har språket en musikalitet over seg. Det er poesi uten rim. Melodi uten instrumenter. Bildet av Ove er en sort/hvit-tegning. Skrevet med gnistrende farger.

Jeg får vanligvis ikke så mange gullstjerner i boka på grunn av min fremtredende romantiske side. Jeg serverer nok snarere Pepsi-Max, taco og et par hullete sokker, fremfor ømt sitarspill og 1600-talls-lyrikk. Min kjære ser ugjerne kostymedramaer med meg. Jeg har en lukkemuskulatur som har en lei tendens til å gå i dvale når romantikken blomstrer på skjermen. En gang slapp jeg en fis når Mr. Darcy boltret seg i sine mest lidenskapelige replikker (vi snakker om selveste Colin Firth). Det er relativt utilgivelig har jeg forstått, og stempelet er ganske permanent. Allikevel vil jeg si dette: Fredrik Backman skriver vakkert om kjærlighet. Ikke sånt snirklete tøys, men sånn konkret kjærlighet som selv en enkel fyr som jeg kan forstå meg på.

Fredrik Backman skriver om sånn kjærlighet som får en ung mann ved navn Ove til å sitte på toget i en og en halv time i feil retning. Hver dag etter jobb. Bare fordi at det på nettopp dette toget sitter en jente.  Og så vet han ikke om noen andre måter å treffe denne jenta på enn å sitte ved siden av henne. Hver dag. På det samme toget.

Han skriver om sånn kjærlighet som får en jente til å gifte seg med en mann ved navn Ove, selv om alle sier at han er fargeløs og ingen forstår hva hun ser i ham.

Det er sånn kjærlighet som får Ove til å sitte og vente på sin kone utenfor kjøpesenteret i flere timer, uten å vite hvorfor de er der. Sånn kjærlighet som får en mann ved navn Ove til å bygge om sitt eget kjøkken og egenhendig bygge rullestol-rampe på konas arbeidssted når kommunen nekter å samarbeide.

Backman skriver om sånn kjærlighet som får Ove til å gå til krig mot alle hvite skjorter i landet for å forsvare sin kones rettigheter. Og han skriver om sånn kjærlighet som får en mann ved navn Ove til å legge vekk penn og papir, fordi kona legger hodet sitt på skulderen hans og ber ham slutte å krige.

Det er sånn kjærlighet som får Ove til å holde i gang samtalen med kona, selv om han ikke liker å være den som holder i gang en samtale og selv om hun ikke svarer ham. Det er sånn kjærlighet som får ove til å børste snøen vekk fra gravsteinen hennes for at de skal se hverandre bedre når de snakker sammen. Det er sånn kjærlighet som får Ove til å snu bildet av kona så hun skal slippe å se på når han klatrer opp på stolen i stua for å henge seg og det er sånn kjærlighet som får Ove til å fortsette å koke kaffe til kona, selv om hun ikke lenger drikker kaffe sammen med ham.

Jeg hadde tenkt å si noe mer om språket til Fredrik Backman og gi noen eksempler fra boka. Men jeg ombestemte meg. Setningene henger så tett sammen med handlingen at det er vanskelig å gi gode eksempler som er meningsfulle uten å forklare sammenhengen. Jeg vil isteden bare gi følgende råd: Les Fredrik Backmans blogg; http://fredrik.cafe.se/

Og les for all del En mann ved navn Ove.

Advertisements

From → Bøker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: