Skip to content
Tags

,

Og så … noe helt annet

desember 21, 2013

I følge min kjære er jeg ikke ved mine fulle fem nå i førjulsdepresjonen og hun truer med å ta nettet så jeg ikke skal skrive noe jeg angrer på.

Du må beskyttes mot deg selv

Vel, det er vel ikke noen verdensblogg jeg skriver, akkurat, så jeg lar det stå til.

Dette er ikke noen blogg i den forstand at jeg ønsker å dele all verdens private øyeblikk med verden i den tro at det er epokegjørende hva jeg har på brødskiva, eller hva jeg mener om innsatsen til «førstehummeren» i juleskuespillet. Tanken er å bruke bloggen som øvelse på å skrive og da først og fremst om litteratur. Ganske enkelt fordi jeg liker å skrive og har en drøm om en gang å skrive godt nok til å kunne leve av det. – Det må jo være lov å drømme om å bli katt, selv om man bare er en trebeint liten mus med litt for kort hale?

Derfor hadde jeg ikke tenkt å skrive noe om hvordan det går i familien, hva jeg mener om statsministeren, eller hvordan jeg synes favorittlaget mitt ter seg på fotballbanen. Jeg hadde definitivt ikke tenkt å fortelle at jeg sliter litt med denne jula.

Men. Så er det alle disse H**** bloggene!

Altså: folk må få blogge så mye dem vil om kjøpesentre, veskemoter og baby-lykke. Det er det samme for meg, jeg skrur av TV’n om jeg ikke liker programmet. Men når jeg ikke kan unngå å få vite hva folk jeg aldri har møtt og aldri kommer til å møte, mener om ting jeg ikke bryr meg noe om, så må det ut ett eller annet sted. Denne gang ble det bokbloggen min som fikk lide.

På jobben har vi en sjef for divisjonen jeg jobber i. Han er en danske som bor og jobber i Danmark … og holder på med sitt.  Han dukker opp på jobben innimellom og forteller oss hvor viktige vi er. Alt vel der altså. Men nå har han begynt å skrive blogg. Ikke om politikk. Ikke om fotball. Ikke om bøker eller film. Nei, han blogger om seg selv. Har har nemlig fått det for seg at livet hans har en form for litterær kvalitet som må ut til folket. – Og folket … jo, det er meg. Det begynte med e-poster. Maskinellt utsendt med Kære <Fornavn>. Jeg har dobbelt fornavn. Femti prosent mulighet for å lykkes. Maskinen bomma. Som om det ikke var nok at hele selskapet blir bombardert med lange, uinteressante e-poster, så begynner fyren til og med å poste blogginleggene sine på intranettets forside. Dette SKAL bare bli lest.

Bloggen hans inneholder nyttig informasjon om hva divisjonslederen gjorde på morningen, hvordan det står til med bilen hans og jammen en og annen informasjon om hvilke møter han har vært i på jobben. Så er det litt info om hva han synes om julen.

Julen

Han forteller meg at han vet at jeg snart skal feire jul med min familie og han håper at jeg vil få det fint.

Går det ann å bli kvalmere? Jeg har forsåvidt ikke noe i mot at folk har gode ønsker for julen, men jeg har aldri snakka med fyren. Han vet INGEN ting om meg og min familie.  For alt han vet kunne vi vært midt i et skillsmisseoppgjør og feiret jul på Radiumhospitalet med cellegiftbehandling av begge ungene.

Appropos cellegift. Jeg registerer at det ute i blogg og facetwitter-landskapet er et opphav av folk som skriver om hvor kjip julen er med all sitt stress og mas. Og så er det dem som ber folk om å gi faan i å syte, fordi det kunne vært værre. I sistnevnte kategori finner vi en blogg av en dame som har kreft og som slett ikke har det bra med sin behandling. Kan kanskje være greit å tenke over sånt nå i jula? Vi skal jo alle dit på en eller annen måte. Brå død, langvarig sykdom, smerte og pinsler. Joda, det er temaene sine det. Hvorfor ikke fylle opp jula med både stress og sykdom? Kjør på! Gi meg begge deler. La meg høre hvordan du stresser deg i hjæl på kjøpesenteret, eller at du gjerne ville byttet fordi du ligger dødssyk og lider deg gjennom hver time. Gni det inn! Jeg blir så jævlig lykkelig av det!

Eller …

Vi kan alle sende noen tanker til grisen. Som nettopp har blitt tenåring i sitt korte griseliv. Han er på høyden. Han har mat i magen og han er lykkelig. Så ruller det en stor lastebil inn på gårdstunet.

God jul!

PS. It won’t be snow in Africa this Christmas … Nei, og det er kanskje greit at de slipper å fryse i hjel eller?

Reklamer

From → Noe helt annet

2 kommentarer
  1. HA HA HA! Det var moro! Godt nytt år!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: