Skip to content

Bokomtale: Kaoshjerte

oktober 2, 2014

Tittel: Kaoshjerte.
Forfatter: Lise Grimnes
Forlag: Aschehoug

Kaoshjerte

En av høstens bøker, som nærmest per definisjon risikerer å drukne i mer profilerte utgivelser, er Kaoshjerte; Debutromanen til tenåringsmamma, kulturformidler og bokbloggerkollega Lise Forfang Grimnes. Jeg håper imidlertid at boka hennes blir godt synlig i bokhandlene, for hun har skrevet en sjarmerende og spennende ungdomsroman med sterke røtter i norsk fortellertradisjon.

Høstens siste boknyheter fra Aschehoug er i disse dager på vei til bokhandlerne. Kjente navn som Unni Lindell, Ida Jackson, Aslak Nore og Tom Egeland har allerede fått en del oppmerksomhet. De fleste debutantene må imidlertid finne seg i å komme litt lenger bak i omtale-køen. Særlig gjelder dette dem som skriver for barn og unge. Det er en nærmest vedtatt kjensgjerning at bøker for de yngste leserne har lite fokus hos dem som omtaler litteratur.

Det siste er synd. Opplevelsene i barne- og ungdomsårene treffer oss ofte langt sterkere enn det vi opplever senere i livet. Litteraturen er ikke noe unntak. De største, beste og mest gripende leseopplevelsene har mange av oss hatt som barn. Gode leseopplevelser i ung alder er dessuten en viktig faktor for at man fortsetter å lese som voksen. Allikevel er det voksenlitteraturen som omtales mest og som har «status». Som eksempel er Jo Nesbø sannsynligvis ikke noen dårligere forfatter når han skriver om Doktor Proktor enn når han skriver om Harry Hole. Allikevel er det krimbøkene hans som får mest omtale.

Årsaken til dette misforholdet synes åpenbar. Jeg kan bare ta en titt på min egen blogg. Jeg er voksen og leser mest voksenlitteratur og jeg skriver først og fremst om det jeg leser selv. Mediehusene har naturligvis en litt bredere agenda enn private bloggere, men det er nok allikevel rimelig å tenke seg at også de store avisene preges av at det først og fremst er voksne som jobber der – selv om noen av dem som skriver bokomtaler helt sikkert har barn.

Ungdomsboka Kaoshjerte plasserer seg inn i landskapet med historier som blander nåtidsrealisme med gamle myter, sagn og folketro. Skumle skapninger fra skogenes indre blandes med småkrangling, vennskap og en liten dose romantikk. Filmer som Trolljegeren, Thale og Gåten Ragnarok rører på sett og vis og på hver sin måte i noe av det samme vannet, hvor vi befinner oss i et tilsynelatende normalt landskap som beveger seg over i den skumle delen av eventyrland. Det samme gjelder visstnok også Tonje Tornes sin Hulder og Siri Pettersens Odinsbarn som kom i 2013 (jeg har dessverre ikke lest noen av dem). Vi snakker altså om norsk folketro og eventyr som møter nåtidens drabantby-ungdom. Eller er det omvendt?

Hovedpersonen i Kaoshjerte er Minja, en tenåringsjente fra Stovner i Oslo. Hun lever et ganske normalt liv, med venner, sommerferie og en bestekompis fra Iran som jobber i farens butikk. Men Minja er ikke helt som andre ungdommer. Hun har snåle øyne og kjempekrefter som hun forsøker å holde skjult for andre – fordi det ikke er normalt at man knuser vekkeklokka si bare man er litt uforsiktig når man skal skru den av.

Minja har vokst opp med moren sin og kjenner ikke til noen annen del av familien. Men akkurat det skal snart endre seg. Det er nemlig en grunn til at hun er så sterk. Og den grunnen finnes i familiens skjulte historie. En historie hun er i ferd med å grave seg ned i – og desto mer hun graver, desto mer mystikk åpner det seg.

På sitt beste er boka både spennende og morsom. Lises språk er enkelt, effektivt og til tider vittig. Jeg synes det er vanskelig å vurdere om språket treffer målgruppa, men jeg innbiller meg at ungdommer vil kjenne seg igjen i måten Minja kommuniserer på. Jeg opplevde fortellingen som lettlest på en god måte, og flere ganger måtte jeg bare lese litt til for å se hva som skjedde.

Mange av karakterene i boka er også godt skrevet, synes jeg. Særlig er Minjas kompis Josef og Minjas mormor artige bekjentskap. Vi møter også et par morsomme bifigurer og det er tydelig at Lise har lagt ned litt sjel i å skape karakterer av «kjøtt og blod». Så får det heller være at en eller to av de mer perifere personene ikke sitter like godt. De viktigste personene – eller som Minja sier – de beste folka, er skikkelig på plass.

På sett og vis oppsummerer kanskje plottet i Kaoshjertet et par sider fra forfatterens eget liv? Lise Grimnes er drabantbyjente fra Oslo, som i ungdomsårene bestemte seg for å prøve seg som budeie, sammen med en venninne. På en seter langt til skogs og høyt til fjels falt Lise for kuer, natur og alle de mystiske overleveringene som folk forteller og tror litt på, selv om man ikke tror helt på sånne ting allikevel. Selv om Kaoshjerte er fantasi og eventyr, merker man at forfatteren er med underveis og viser oss noen bilder fra virkeligheten.

Skulle jeg forsøkt å være litt kritisk og peke på noe, så måtte det kanskje være at jeg et par steder hadde en liten følelse av at historien ble malt opp i et hjørne hvor handlingen tar litt farge av at situasjonene er vriene å løse, rent fortellermessig. Det er ikke noe problem. Det går ikke ut over leseopplevelsen eller hoved-handlingen. Det var bare det at jeg et par steder i teksten fikk en slags fornemmelse av at forfatteren har måttet anstrenge seg – litt sånn som man kan oppleve å bli kortpustet av å høre en sanger som synger seg igjennom et krevende parti.

La meg gi et eksempel: Allerede i starten gir hun seg selv en skikkelig utfordring. Historien fortelles av Minja i første person nåtid (altså i jeg form). Og så våkner Minja med hukommelsestap. Du er ikke feig som forfatter når du starter med å si at; nå skal jeg fortelle deg min historie, det er bare det at jeg ikke husker noe som helst. Det kan fort bli en kort fortelling av en sånn start. Men, altså, den godeste Lise Grimnes løser utfordringene og drar historien gjennom de vanskelige partiene. Det som innledningsvis føltes som en liten snarvei, får en kurant nok forklaring senere i historien og innvendingen min er nok kanskje mest pirk. – Men jeg tror jeg skal driste meg til å formulere et generelt skriveråd: Hvis du vil være snill med deg selv, så Ikke la fortelleren din ha hukommelsestap.

Jeg må forresten skynde meg å si at nettopp hukommelsestapet skaper en del interessante og morsomme situasjoner. Som når Minja skal forsøke å finne ut av hva hun skal svare til en ukjent jente som sender henne sms fra et sted hun aldri har hørt om. Nå har jeg ikke tenkt å røpe så veldig mye mer av handlingen. Jeg vil bare avslutte med å si at dersom du har en tenåring hjemme – skal jeg gjette meg til en passende alder, så si en fjorten, femten år kanskje? – så løp og kjøp Kaoshjerte.
Og er du voksen og liker ungdommelige eventyr, så ikke nøl.

Selv likte jeg Kaoshjerte og jeg tør anbefale den. Ved nærmere ettertanke var det ganske befriende å lese en ungdomsbok som ikke dreide seg om at noen unger skulle tolke en gammel bok, vinne en stor strid og oppfylle en obskur spådom. Dette var fint, Lise! Skal forsøke å dytte den på 16-åringen i huset.

NB.
En bokbloggers bekjennelser: Denne omtalen var ganske annerledes å skrive enn vanlig. Som det muligens fremgår av teksten, skylder jeg å gjøre oppmerksom på at jeg ikke er hundre prosent nøytral når jeg skriver om Kaoshjerte (når er man helt nøytral forresten?).
Det har seg nemlig slik at jeg har blitt litt kjent med forfatteren gjennom bloggen hennes Knirk.no. Vi har utvekslet en del e-poster og Lise har etter hvert både lest og gitt tilbakemeldinger til meg på et romanprosjekt som jeg selv baler en del med.

I sommer var jeg så heldig at jeg fikk lov å lese Lise sitt manus før hun sendte inn de siste rettelsene sine til forlaget. I skrivende stund er boka kanskje en dag eller tre unna bokhandlerne og jeg har ennå ikke sett det ferdige resultatet. Det er med andre ord ikke den trykte boka jeg omtaler, men et manus som var mer eller mindre trykkeklart, men som jeg vet at har fått noen små endringer i ettertid. Så ligger det også litt i kortene at jeg muligens ikke leser, kommenterer og omtaler en bok av ei jeg har blitt kjent med på samme måte som jeg ville gjort med en bok av en hvilken som helst forfatter. Det er litt vanskelig å vite hvordan bekjentskap slår ut, så ta det med i betraktningen. Sånn, da var det sagt. For øvrig vil jeg si at jeg står jeg for det jeg skriver her.

Lykke til Lise!
Nevnte jeg; løp og kjøp?
– Free Josef!

Advertisements

From → Bøker

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: