Skip to content

Bokomtale: Alt min sønn bør vite om verden

april 5, 2015
Alt min sønn bør vite om verden

Tittel: Alt min sønn bør vite om verden.
Forfatter: Fredrik Backman
Forlag: Cappelen Damm (Norge)
Oversetter: Einar Blomgren

Det begynner å bli sånn passe offisielt nå. Svenske Fredrik Backman er for tiden min favorittforfatter. Mandag før påskeuka plukket jeg med meg Alt min sønn bør vite om verden, en bok som ble gitt ut i Sverige omtrent samtidig med suksessen En mann ved navn Ove, men som ikke har kommet til Norge før nå nylig.

Denne gangen fikk jeg også forfatterens signatur i boka. Han tok seg til og med bryet med å lage en liten tegning av «Raffe» til meg. Han fremstår i det hele tatt som en hyggelig fyr, Fredrik.

Årets påskeunderholdning ble med andre ord ingen krim. Alt min sønn bør vite om verden, er ikke en gang en roman. Boka fremstår mer som en slags pappablogg i papirformat. Korte – og litt lengre – anekdoter om det å bli pappa, handle på Ikea, finne den store kjærligheten, starte band og bli skutt.

Jeg synes boka er litt vanskelig å anmelde, fordi det ikke er én sammenhengende historie som fortelles og det er heller ikke noe utpreget forsøk på å skape en helhet i form av språk, fortellerstil eller kronologi.

Man kan godt si at det er en slags humorbok. Det er mange artige poenger og Backmans språk er til tider svært underholdende. Men det er litt mer. En fortelling om en far, en sønn, en mor og forholdet dem imellom. Den røde tråden, boka i gjennom, opplever jeg som en fortelling om kjærlighet.

Jeg har sagt det før, men allikevel, jeg vet ingen som skriver så vakkert og forståelig om kjærlighet som Fredrik Backman. Han skriver så jeg forstår hva han mener – hva han føler. Det er godt gjort. Jeg er tross alt en rimelig enkel fyr i førtiårene som fiser i sofaen når Mr. Darcy erklærer sin udødelige kjærlighet til Elizabeth (noen jeg kjenner, nevner ikke navn, men la oss si at det i teorien kunne vært min samboer, hevder at akkurat det var litt ødeleggende for fremtidige romantiske fellesopplevelser foran TV-skjermen). Men når Fredrik Backman forteller om kjærligheten til sin sønn, til sin kone, til fotballen, til mat og til … det meste … så forstår jeg det. Når han sier at det er farger i verden på grunn av kona, så er det et språk jeg begriper og til og med tar til meg. Sånne ting.

Det er for øvrig interessant å se hvor mye av forfatterens virkelighetstorfellinger som har funnet vei til hans romaner. Sånn som dette med farger og kjærlighet, som jeg kjenner igjen fra romanene, eller dette med at det er vanskelig å ikke ta det personlig når man blir skutt. Eller at Fredrik har litt vanskelig for å slippe ting … og det har Britt-Marie også.

Man kan like eller mislike fortellerstilen, språket (litt mye banning Fredrik?) og hans skråblikk på verden. Om man liker Alt min sønn bør vite om verden, avhenger nok i stor del av om man liker humoren. Sånn sett er det vanskelig å si så mye fornuftig, annet enn at jeg opplevde boka som noe ujevnt skrevet (ujevnt redigert kanskje?), men veldig underholdende. Jeg lo høyt flere steder. Det siste kapittelet – der Fredrik forteller om den gangen han ble skutt – er for meg det klart beste i hele boka. Det var faktisk verdt hele prisen alene.

Jeg vet ikke hvor sannsynlig det er at en suksessrik svensk forfatter leser en liten norsk blogg. Men hvis det mot formodning skulle skje, har jeg følgende kommentar:

Altså, Fredrik, det der med Manchester United. Vi har jo alle våre problemer … men fortvil uansett ikke. Du skal vite én ting. Alt kan snus.

Reklamer

From → Bøker

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: